Elver og fiske

Før utbyggingen av Fyllingsdalen kunne man fiske både ørret, røye og ål i Fyllingsdalen, og i Ortuvannet lurte det gjedder på opptil syv kilo.


Den gang gikk det et nettverk av elver og bekker gjennom dalen. Vann fra Nordnesdalen, Løvstakksiden og Bønes samlet seg i Ortuvannet, og rant, i likhet med bekkene fra Spelhaugen, videre ut i Sæleelva. I hele dette vassdraget var det fiskemuligheter som ble flittig benyttet.

Til tross for at Løvstakkvannet (Storavatnet i Krohnegården) var drikkevann for Laksevåg, ble det fisket både røye og ørret der. Bekken opp mot Løvstakken var ørretens gyteplass, og her var mulig å fange 200-300 grams ørreter med håv.

Noe fetere var ørreten i Lynghaugtjernet, der man kunne få fisk på halvkiloen i tillegg til ål. Ved Nebbestølen løp alle elvene fra øvre del av dalen sammen. Disse var murt på begge sider med en bredde på én til halvannen meter, og bød på fin «bekkeørret».

Sjøørreten som kom opp fra Nordåsvannet kunne i år med høy vannføring nå helt opp til Nebbestølen, men i elven ned mot Ortuvannet var det mest ål og gjedde. I Ortuvannet er det tatt gjedde på rundt syv kilo. Den glupske rovfisken hadde både andunger og ørret på menyen. Fisket i Ortuvannet foregikk først med kasteboks, ettersom slukstang og snelle var dyrt utstyr som kom mange år seinere.

Det var imidlertid Sæleelva som var den store fiskeplassen i dalen. Når det var flom i sommermånedene kom sjøørreten opp for å gyte, de største opp mot 4,5 kilo. I tillegg kunne man få eksemplarer på rundt to kilo av den mer stedegne «Sælensvannørreten». Sæleelva lokket også til seg sportsfiskere «langveisfra».

Da elven gikk over sine bredder, og flommet inn over markene ved Sælengården, hendte det at man kunne fange fisk med bare nevene. Var man ekstra utspekulert kunne man lede alt vannet inn i rennen til sagbruket som sto der. Da kunne det bli mye fisk liggende på tørt land. Dette var imidlertid ikke en fangstmåte som var helt «stueren».

Andre steder det var mulig å få fisk var Tennebekktjernet,  Løvåstjernet og Gjeddevannet. I dag er imidlertid de fleste elvene lagt i rør eller regulert på annen måte. Da Sæleelva ble lagt i tunnel fra Ortuvannet og ned til flatene på Sælengården ødela dette store deler av gyteplassene, men klarer man å få noe av vannet tilbake i det opprinnelige elveleiet kan Sæleelva igjen fremstå som en god gyteplass og attraktiv fiskeelv.