Jenny Lindsvei – blindvei nordvestover fra Krohnegården, oppkalt i 1976 etter den svenske
operasangeren Jenny Lind. (1820-87) Kalt «den svenske nattergalen.»
 
Jenny Lind var en svensk sanger (sopran), en av 1800-tallets fremste sangere. Debuterte 1838.
Ansatt ved Kungliga Teatern 1838–44; permisjon 1841–42 for studier under Manuel García i Paris. Hun slo igjennom i Berlin 1844 med et parti skrevet særskilt for henne: Vielka i Meyerbeers Das Feldlager in Schlesien. 1847–49 opptrådte «den svenske nattergalen» med stor suksess i London. 29 år gammel sa hun farvel til teater og opera. Senere virket hun bare som konsertsanger, reiste på turné, bl.a. til USA, der hun giftet seg 1852 med sin akkompagnatør, pianisten Otto Goldschmidt. I 1856 bosatte hun seg i England.

Blant hennes største suksesser var rollene som Amina i Bellinis La Sonnambula, Marie i Donizettis La Fille du régiment og Alice i Meyerbeers Robert le diable, som var hennes London-debut.
Lind var meget religiøs av natur og svært gavmild; hun opprettet flere stiftelser. Honorarer som hun mottok i England, forærte hun til sykehus. I Leipzig opprettet hun en musikkskole og et stipendfond til minne om Felix Mendelssohn-Bartholdy, som hadde skrevet oratoriet Elias for henne. Hennes testament inneholdt bestemmelser om donasjoner til svenske universiteter og anstalter med veldedige formål.