Kårhuset har også i år hatt bra besøk fra barnehager skoler og beboere fra sykehjem. Vi holder også åpent i Kårhuset kl. 11 siste søndagen hver måned. Alle er velkommen inn og det blir servert vafler; saft til barna; kaffe til de voksne. I tillegg er det omvisning i Kårhuset med mye informasjon om gamle dager og jordbruksbygden i Fyllingsdalen frem til 1970. Vertskapet for disse arrangementene er av en gjeng frivillige som har lagt ned en stor innsats i mange år. Styret er takknemlig for dette, og prioriterer at dette tilbudet kan fortsette slik det nå har vært noen år.

Det har vært to dugnader for å vedlikeholde Kårhuset, og et nytt alarmsystem er installert. Vi har også fått en kontaktperson i Bergen kommune for å hjelpe oss med vedlikeholdet. Styret takker alle som er med på innsatsen for å hold Kårhuset og området rundt i god stand.

SKOLEKLASSER OG  BARNEHAGER  PÅ  BESØK  I  KÅRHUSET .
Se vaktliste Høsten 2024 her ->>

 

 

VASKEDAMMEN I FYLLINGSDALEN

Vaskedamene fra Nebbestølen Gård.

-Tidligere var det vanlig at kvinner «på landet» vasket klær for folk i byene.
I Fyllingsdalen var det flere slike vaskerier, bl.a. på Nebbestølen gård.

Tove Mjanger kjente «vaskedamene» på Nebbestølen gård, har sine aner fra denne gården.
Faren hennes, Carl Fyllingen var født og oppvokst på Nebbestølen. De eldste damene hun forteller om her var tantene til Carl.
De yngste var søstrene til Carl, og hennes egne tanter.

-På Nebbestølen var det 2 ugifte søstre som bodde i Kårhuset (Det Gule huset).
De vasket sengetøy og håndklær for rike folk i byen.
Karina (1860 – 1949) var tvillingsøster til Oluf (1860 – 1947) som var bonde og drev Nebbestølen gård.
Lina var yngre (1863-1947). De hadde en tung jobb, så de måtte være sterke.
De hentet tøyet som skulle vaskes i melsekker og fikk, når det passet slik kjøre hjem med guttene på gården som hadde vært i byen og solgt melk.
Det var med hest og kjerre den gang. Det var mye arbeid før de kunne få tøyet tilbake til byen.

I sommerhalvåret bygget de en grue ved elvebredden foran våningshuset.
«De fyrte opp med ved tidlig på morgenen, slik at barn på vei til Sælen skole så både røyk og flammer», har eldre Fyllingsdøler fortalt.
De plasserte en stor gryte opp i gruen slik at tøyet ble kokt. Deretter var det å skylle tøyet i elven.

Nabo guttene Erling og Ivar Løvaas prøvde å fiske ørret med jutesekker i elven. Men da fikk de kjeft av damene fordi vannet ble grumset.Tøyet ble liggende 1 – 2 dager til bleking ved elvebredden, for så å bli skyldt enda en gang. Etter siste skylding ble tøyet hengt opp på snorer foran huset.

Om vinteren brukte de en grue i kjelleren på våningshuset. I regnvær og kulde ble tøyet tørket under tak. Det var på loftet i et uthus som ikke var i daglig bruk. Noen av vognene til gården sto der.

Når tøyet var nesten tørt, ble det strøket. De hadde ikke «rulle».
Deretter var det turen til byen med det rene tøyet på ryggen. De ble tilbudt skyss med hest og vogn, men ville ikke, når det var nyvasket tøy var ikke vognene rene nok mente de.

De reiste over Puddefjorden med «Dokkefergen». Så de hadde en lang og slitsom vei.

I neste generasjon på Nebbestølen var også ugifte døtre på gården, det var Karoline Mathilde (1898 – 1983), Martha Elisabeth (1903 – 1994) og Olga Josefine (1905 – 1989).

Under krigen og i tiden etter vasket også disse tøy for folk i byen. Også disse brukte gruen ved elven og skyldte tøyet der, slik som tantene hadde gjort. Når været tillot det, lå tøyet til bleking på marken. Om vinteren ble tøyet vasket og kokt i kjelleren.

Informasjon om andre bruks områder og livet ved elvene.
Det var 3 elver som møttes nedenfor de Gule Huset.

Den ene kom fra øvre Fyllingen, den andre kom fra Løvåsen. Så var det elven som kom fra Lynghaugtjernet.

Det var klesvask flere plasser i elvene. I Øvre Fyllingen var det også Mølle ved det som ble hetende Møllergården. Det var også ørretfiske langs hele elvesystemet helt ned til Sælenvannet.

Disse elvene ble bl.a. også benyttet som vaskeplass for grønnsaker. Om høsten når gulerøttene skulle høstes, vaskes og buntes var det elven som var vaskeplassen. Her kunne det daglig bli vasket flere tusen bunter med gulerøtter fra gårdene der elven rant igjennom. På Lynghaug gård ble elven nyttet som kjølerom for melk. Her var det bygget et melkehus over elven der melkespannene ble avkjølt i det rennende vannet før de ble levert til meieriet. Elvene var viktige i dagliglivet.